Home

Tilbake til start?

juni 12, 2014

Rapporten Gjennomgang av Norsk kulturråd seier (naturleg nok) ikkje så mykje om arkiv. Men det lille som blir sagt er viktig og kan få relativt store følgjer. Etter ei utgreiing på 178 ord om utviklings- og forvaltningsoppgåvene på arkivsektoren, konkluderer rapporten med følgjande framlegg til tiltak:

Arkivutviklingsoppdraget blir overført til Riksarkivaren.
Prosjektmidla (post 77-midla) «omgjøres til søkbare utviklingsprogrammer med klare mål» og «såkornmidler som kan sikre igangsetting av for eksempel digitale utviklingsprosjekter».
Eigeninitierte tiltak der Kulturrådet har ein «produsentrolle» «utfases».
Dei «sentrale statlige etatene» må koordinere arbeidet med digitalisering, på initiativ frå Kulturdepartementet.

Kva kan så desse tiltaka føre til?

For å setje ting i perspektiv vil eg gå 14-15 år tilbake. Den gongen var eg leiar for IKA Hordaland, og samtidig leiar for LLLP (Landslaget for lokal- og privatarkiv) som var det organiserte uttrykket for arkivinstitusjonane utanfor det statlege Arkivverket. Eit viktig – kanskje det viktigaste – arkivpolitiske målet for LLP var å få oppretta ei statleg ordning som gav arkivfeltet tilgang til frie prosjekt- og utviklingsmiddel på linje med musea (som hadde fått Norsk museumsutvikling i 1994).
I 1999 kom stortingsmeldinga om arkiv, bibliotek og museum, som m.a. varsla opprettinga av eit statleg utviklingsorgan for ABM-sektoren, og gav oss ei von om at dette kunne bli mogleg.

For å gi eit bilete av korleis vi opplevde situasjonen på denne tida, skal eg sitere frå eit notat eg som LLP-leiar skreiv om oppgåvene til ABM-utvikling våren 2002:

«Arkivlandskapet framstår ( … ) som meir samansett og variert enn ( … ) då arkivlova vart førebudd og vedtatt. Det statlege Arkivverket hadde den gongen ein einerådande posisjon fagleg og organisatorisk. Dette er ikkje lenger tilfelle. Veksten i det kommunale arkivmiljøet har skapt ein ny balanse i arkivsektoren, der det ikkje-statlege arkivmiljøet har gjort seg sterkt gjeldande innanfor det faglege utviklingsarbeidet. På område som t.d. formidling over Internett og fagleg metodisk utvikling innanfor arkivdanninga har dette miljøet gått i brodden for utviklinga. Samtidig har ein i lagt stor vekt på nettverksbygging og utveksling av erfaringar mellom kommunale og andre ikkje-statlege institusjonane. Det er nødvendig å understreke at dei kommunale institusjonane ikkje berre har arbeidd med kommunale arkiv, men at ei rekkje av dei har også gjort vesentlege innsatsar på privatarkivområdet.

( … ) Dette nye arkivmiljøet er bygd opp så godt som utelukkande med kommunale ressursar. ( …) Dei måla som er nådd har skjedd gjennom ein hard prioritering av ressursane innanfor den enkelte institusjon. I ein slik situasjon har det naturleg nok blitt oppmagasinert eit stort udekkja behov for utviklingsretta innsats i institusjonane, for arkivfagleg forsking og fordjuping, for systematisering og dokumentasjon av erfaringar».

Etableringa av ABM-utvikling i 2003 førte til at arkivinstitusjonane for første gong fekk tilgang til frie utviklings- og prosjektmiddel. I løpet av dei komande åra vart det løyvd mange millionar til utviklingstiltak etter søknad frå institusjonane, samtidig som ABM-utvikling sjølv sette i gang eigne prosjekt. Denne rolla som utviklingsaktør vart overført til Kulturrådet då ABM-utvikling var lagt ned i 2011.

Som avdelingsdirektør i ABM-utvikling med ansvar for arkivfeltet frå 2003 til 2006, opplevde eg at utviklingsrolla først og fremst var avhengig av såkalla eigeninitierte prosjekt. Døme: ABM-utvikling ønska å styrke arbeidet med arkivformidling, og det vi gjorde var å starte prosjekt i eigen regi, invitere institusjonar til å delta og bidra med pengar, kompetanse og prosjektleiing. Dette var gjort med prosjekta Arkiv og skole 1 og 2, som gav ti arkivinstitusjonar høve til å utvikle tilbod for skoleelevar. Samanhengen mellom oppdrag og verkemiddel er openbar; utan effektive verkemiddel (les: pengar) vert oppdraget lite verd.

På denne bakgrunnen framstår framlegget om å overføre «utviklingsoppdraget» til Riksarkivaren som uklart, all den tid prosjektmiddel ikkje ser ut til å bli overført. Slik eg les rapporten, skal dei bli verande i Kulturrådet og knyttast til program som er definert på førehand, samstundes som Kulturrådets rolle som aktiv utviklingsaktør blir fasa ut. Summa summarum: Det vi kan sitje att med er at Riksarkivaren får eit uklart definert utviklingsoppdrag utan effektive verkemiddel, og ein krympa 77-post som er mindre open enn tidlegare. Men dette veit vi først noko sikkert om når statsbudsjettet blir lagt fram til hausten.

Likevel sit eg her med ei kjensle av at vi kan vere ført tilbake til start, til tida før 2003, men med ein viktig skilnad. Den gongen var det ikkje formulert noko «arkivutviklingsoppdrag»; Riksarkivarens hadde to roller, som regelverksforvaltar og leiar for Arkivverket. Når desse no vert foreslått supplert med ei tredje, slik at maktkonsentrasjonen i arkivsektoren blir endå større, merkar eg at ryggmargsrefleksane slår inn. Ikkje fordi eg mistrur leiarane på Kringsjå, men det vil bli ei svært krevjande oppgåve å handtere tre roller som skal vere klart skilde frå kvarandre. Og fordi all erfaring viser at det nye og spanande ofte veks fram i periferien, i dei små miljøa, og ikkje i dei store, tunge institusjonane.

Advertisements

One Response to “Tilbake til start?”

  1. harriet marie terjesen Says:

    Bra innlegg!!! Svært uheldig det som nå skjer; tiltak som har utviklet arkivsektoren ser nå ut til å forsvinne og jeg konkluderer uheldigvis
    med – Vi er tilbake på start!


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: