Home

Vil arkivararne forsvinne?

mars 3, 2015

Ein rapport frå den svenske Stiftelsen för strategisk forsking (http://www.stratresearch.se/Documents/folder.pdf) spår at det er 50,4% sannsynleg at datamaskinar tar over arkivar- og bibliotekaryrka i løpet av komande 20 åra. No er eg generelt skeptisk til framtidsanalysar, og særleg når dei fastslår sannsynlegheita for eit eller anna med desimalpresisjon, men likevel: Kan det vere noko hald i dette? Tar datamaskinane over?

Det er no 20 år sidan David Bearman publiserte den epokegjerande artikkelen Archival Strategies om arkivfaglege utfordringar ved en digitale teknologien, som han hevda hadde skapt ei virtuell samfunnssfære der handlingar skjer som kommunikasjonar og vert representert som kommunikasjonar. Men dette virtuelle samfunnet kunne ikkje fungere utan at det vart skapt og bevart påliteleg dokumentasjon, som var like verkeleg og bevisbar som papirbaserte arkivdokument kunne vere. Nokon måtte ta på seg den store og viktige jobben med å sikre dette, meinte han, og dei arkivarane som var i stand til å formulere mål, utvikle strategiar og utnytte mekanismane og teknikkane til det kommunikasjonsbaserte samfunnet i det 21. hundreåret, ville «command a positition of respect». Dersom arkivarane ikkje tok på seg denne oppgåva, ville overgangen til kommunikasjonssamfunnet bli smertefull og «some other profession will inherit responsibility for ensuring evidence» (Bearman 1994).

Det var både prinsipielle og strategiske årsaker til at Bearman og hans kollegaer ved University of Pittsburgh la så stor vekt på arkiv som transaksjonsevidens. På den eine sida var dei svært kritiske til amerikanske records managers som marknadsførte arbeidet sitt som informasjonsforvaltning fordi dette kunne føre til at det vart skapt dokumentasjon utan evidenskvalitet. Samtidig kritiserte dei arkivarprofesjonen for å leggje einsidig vekt på arkiv som historisk informasjonskjelde og vere blinde for dei digitale utfordringane.

Sjølv om den arkivforståinga som Bearman målbar kan synest noko einøygd – arkiv er meir enn transaksjonsevidens – er det openbart at den innsatsen som vart gjort i Pittsburgh-prosjektet har noko av æra for at det i dag finst ein ISO-standard for arkivdanning som fastset funksjonelle krav til elektroniske arkivsystem kan bidra til «ensuring evidence». Det var mange arkivarar – i forvaltninga og i arkivinstitusjonane – i mange land som tok tak i dei utfordringane Bearman peika på i 1994, og som har oppnådd mykje, også ein sterkare «position of respect» enn den dei hadde før tusenårsskiftet. Så langt har datamaskinane faktisk styrka arkivarane sin posisjon.

Og eg ser liten grunn til at dette vil endre seg. Sjølv om dei mest teknologioptimistiske vyane om automatisert journalføring og dess like skulle slå til, kan kanskje redusere omfanget av rutinearbeidet bli redusert, men det vil framleis vere behov for nokon som kan leggje arkivfaglege premissar for systema og ikkje minst for bruken av systema i dei enkelte verksemdene, og som kan kontrollere og kvalitetssikre både registreringar og arkivdokument. Nokon med arkivfagleg kunnskap og innsikt. Nokon som veit kva som skal til for å «ensure evidence».

På bevaringssida ser det heller ikkje ut som om oppgåvene blir færre. Vi blir neppe kvitt papiravleveringar på 20 år, og dei erfaringane som så langt er henta frå avleveringar av elektroniske arkiv kan tyde på at dei er mykje meir arbeidskrevjande enn det t.d. eg førestilte meg for 10-15 år sidan. Sjølv om Noark-systema er grundig beskrivne og godt konstruerte, skal dei brukast av menneske. Og vi menneske har den vedunderlege eigenskapen at vi ikkje er maskinar; vi gjer gjerne ting på vår eigen måte og bidrar til at det arkivale kaoset også vil finnast i digitale format. Så eg fryktar ikkje for arkivarprofesjonen si framtid.

Ein ting til: Den svenske rapporten viser til ni faktorar som kan motverke at datamaskinane tar over eit yrke. Tre av desse, som har stor relevans for handteringa av papirarkiv skal eg hoppe over, men fem av dei andre er viktige i alt arkivarbeid (her sitert på engelsk):

Originality: The ability to come up with unusual or clever ideas about a given topic or situation, or to develop creative ways to solve a problem.

Social Perceptiveness: Being aware of others’ reactions and understanding why they react as they do.

Negotiation: Bringing others together and trying to reconcile differences.

Persuasion: Persuading others to change their minds or behavior.

Assisting and Caring for Others: Providing personal assistance, medical attention, emotional support, or other personal care to others such as coworkers, customers, or patients.

Treng eg seie meir?

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: