Home

Barnet og badevatnet

desember 11, 2015

Debatten om omorganiseringa av Arkivverket held fram. Sist ut var seks leiarar for kommunale arkivinstitusjonar med innlegg i Kommunal Rapport 7.12., og dagen etter 44 historikarar frå Universitetet i Bergen, høgskolane i Bergen og Sogn og Fjordane, Rokkansenteret og Museum Vest med innlegg i Bergens Tidende. Institusjonsleiarane sin bodskap er at «Arkivverket må moderniseres», mens historikarane åtvarar om at «Arkivreform trugar historieforskinga». Etter å ha lese innlegga, kan eg slutte meg til hovudsynspunkta i begge. Det er openbart at bevaring – og forsvarleg skaping – av digitale arkiv er oppgåver som krev at Arkivverket satsar på ein annan måte enn til no, både ressursmessig og organisatorisk. Samtidig er det stor fare for at fjerninga av det regionale leiarnivået, vil føre til fagleg fragmentering og svekka institusjonskompetanse på dei nye regionale «arbeidsstadane». Rammevilkåra for regionalt arkivsamarbeid, særleg på privatarkivfeltet, vil openbart bli dårlegare når statsarkivarane forsvinn.

Framlegget til ny organisasjonsstruktur for Arkivverket har som mål å samle organisasjonen. ein ønskjer å etablere større faglege miljø, på tvers av dei noverande organisasjonseiningane, og det er nok eit nødvendig tiltak. For dei arkivfaglege oppgåvene skal det opprettast tre avdelingar med 11 underliggjande seksjonar: Innovasjon (Forsking, Planlegging og arkitektur, Arkiv- og IT-utvikling, Norsk helsearkiv), Forvaltning (Tilsyn, Dokumentasjonsforvaltning, Bevaringsvurdering og avlevering), og Publikum (Depot, Skanning, Tilgjengeleggjering, Brukartenester). Eksisterande organisasjonseiningar, som Riksarkivet og statsarkiva, skal opphøyre å eksistere. For dei noverande statsarkiva inneber dette at dei held fram som regionale arbeidsstader, der dei tilsette arbeider i ulike seksjonar og rapporterer til ein seksjonssjef, som mest sannsynleg sit ein annan stad i landet.

Om vi ser nærare på Forvaltningsavdelinga, skal den vere organisert slik:

  • Tilsynsseksjonen, med overordna ansvar for å planleggje, gjennomføre og følgje opp tilsyn hos arkivskaparane skal ha «ca 7» tilsette fordelt på Kristiansand, Oslo og Tromsø.

  • Dokumentasjonsforvaltningsseksjonen, som skal ta seg av oppgåver knytt til arkivdanning og dokumentasjonsforvaltning skal ha «ca 11» tilsette fordelt på Hamar Kristiansand og Oslo.
  • Seksjonen for bevaringsvurdering og avlevering, som skal ha ansvar for at det blir bevart ein heilskapleg samfunnsdokumentasjon m.a. ved «identifisering og beskrivelse av bevaringsverdig materiale og sørge for bevaring og avlevering av arkiv fra offentlig og privat sektor, inkl. fra det samiske samfunn», skal ha «ca 25» tilsette lokalisert til Kautokeino, Hamar, Oslo, Tromsø og Trondheim.

Å samle alle oppgåver som inneber kontakt med arkivskaparane – rådgjeving om arkivdanning, tilsyn, bevaring/kassasjon og førebuing av avleveringar (av digitale og papirbaserte arkiv) – i ei avdeling, verkar som eit godt grep. Men for meg blir den vidare inndelinga i seksjonar problematisk. Eit døme på dette, sidan eg eg tidlegare har skrive om nyorganiseringa sine konsekvensar for det regionale privatarkivarbeidet: Bergen, Kristiansand, Kongsberg og Stavanger skal etter dette oppsettet ikkje ha tilsette som arbeider i seksjon for bevaringsvurdering og avlevering, som har ansvar for dette arbeidsfeltet. (Her må eg opplyse at ein fotnote i organisasjonsplanen seier at ein «må også vurdere Stavanger, Kongsberg og Kristiansand»). Alle avgjerder om bevaring av privatarkiv skal takast av seksjonsleiar, regionalt samarbeid skal « klareres i linjen med Bevaringsvurdering og avlevering», «representasjon skjer av Bevaringsvurdering og avlevering eller fra lokalt arbeidssted etter fullmakt/avtale», men «arbeidsstedet kan gis tillatelse/fullmakt til å ta imot mindre volumer etter egen vurdering».

Eg har ingen problem med å forstå at det er behov for samordning og koordinering av privatarkivarbeidet i Arkivverket, for det har vore store skilnader mellom statsarkiva på dette feltet: nokre har gjort mykje, andre mindre. Men å setje så strenge rammer for lokalt initiativ, vil neppe vere særleg fruktbart. Godt privatarkivarbeid er avhengig av planmessig og nær kontakt med enkeltpersonar, organisasjonar og næringsliv, noko som det vil bli vanskeleg å gjennomføre når ein må spørje seksjonsleiar om lov heile tida.

Det eg ikkje forstår, er at det kan vere umogleg å kombinere ei meir effektiv funksjonsorientert organisering med eit regionalt leiarnivå, for å vareta ei rolle som regional kulturinstitusjon, og ikkje ein regional arbeidsstad der folk sit i kvar sin silo.

Til slutt: Riksarkivar Inga Bolstad svara 10.12. i Bergens Tidende på innlegget frå dei 44 historikarane. Her skriv ho m.a.:

Det er feil at arbeidet med ny strategi har vært en lukket prosess. Vi har hatt full åpenhet siden vi startet arbeidet for snart ett år siden. Fagforeninger har vært representert hele veien og vi har hatt en ekstern referansegruppe. Vi har gjennomført undersøkelser og analyser, vi har hatt gruppearbeid, samlinger, allmøter og all informasjon er tilgjengelig på vårt intranett.

Eg tvilar ikkje på at dette er rett. Men informasjonen til offentlegheita har vore mangelfull. Omorganiseringa av Arkivverket har blitt behandla som ei intern sak, og det har vore eit stort mistak.

Kjelde: Ny organisasjonsstruktur. Arkiverket. PDF-fil.

 

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: